historier fra Frafjord |
||
Franesteinen: det var sånn at det var to veldigt sterke menn som budde ein i Frafjord og ein på Østabø men ein dag kom dei to i krangel og da tok frane som han ene hett og heiv ein stein over fjelelt og traff han som var på den adnre sida men han klarte akuratt og skyte ei pill over som traff franne mitt i hjertet og begge dødeden dagen.
Bjødna-Tore Historien om "Bjødna-Tore" er vel kjent for mange i distriktet. Tore Toreson Håland (1810-1891) bodde på garden Håland i Frafjord. En høstdag i 1850 møtte han bjørnen da han skulle gå og se etter ei geit som manglet. Bjørn angrep og beit ham over ansiktet. Han berget livet, men ble stygt skamfert og mistet synet. Men han levde livet sitt på garden og gjorde nytte for seg så godt han kunne. Her er historien slik Anna Oanes, datter til sønnen hans, fortalte den til Sevald Simonsen i 1954. Fonetisk stavemåte. "De va ein kvell att ikkje jeidene kom heim, å så sko di gå åsså sjå itte di. Han hadde to bådden me, og dei jekk opp stølsveien. Han farfar jekk opp igjønå liå, og då han va kommen eit stykkje opp igjønå liå, så såg han jeidene va komne bårt i ei fjellklatte så ikkje någen kunne komma bårt te, så dei måtte enten sjyda di elle di måtte stå der. Så jekk han bårt i tonå åsså sette seg, å så sad han å kallde på jeidene, trudde di sko hoppt hitt te `an. Då reiste det seg ein bjødn som låg i ein vier-runne nedfor fødene hans. Han farfar fortalde: "Eg stokk så eg slo ud me både henne og føde. Men så tog bjødn å beid meg i den eine foden og drog meg ner, og så beid han meg øve auene. Eg tenkte: Konne du ikkje helle bede meg ein aen plass!" Og så når bjødn hadde fått gjort de, så tog `an han i armen å velt`an or veien, for han måtte gå bårt ijønå der for te koma te liå. "Så kom det någen kvista inni hennene mine, å så hilt eg meg i dei te dess at eg trudde bjødn va vekk-komen," fortald`an. Så fekk han grava seg opp der så va flatt, å så sad han der heila nåttå. Folk jekk å leitte itt`an. Han haure dei, men dei konne ikkje høyra han. Men så på måråen, då de blei jost, då såg dei jeidene bårti tødene. Då ville dei gå opp onna, for dei trudde att han bestefar hadde ramla ned der, men då kom dei så nærre at då haure dei målet hans. Så tog dei han og bar han heim. Så va det beint i båden me `an å te byen å te sygehuset me `an." Han ble lappet sammen etter beste evne, men hadde mistet begge øynene. Etter dette ble han kalt for Bjødna-Tore.  |
 Månafossen er en foss som ligger innerst i Frafjord i Gjesdal kommune, Rogaland. Fossen har et fritt fall på 92 meter. Utsikten til fossen er vanskelig tilgjengelig da det er bratt og ulendt opp til utsiktspunket der man kan betrakte fossen. På de bratteste stedene er det satt opp trapper og kjetting slik at man skal komme seg frem til utsikten. Til tross for at fossen er vanskelig tilgjengelig er den et svært populært turistmål, da den regnes som et av fylkets vakreste og mektigste fossefall. Se også artikkel om fjellgården Mån, en halvtimes fottur fra utsiktspunktet mot Månafossen.
det er også et turist område etter månafossen som hetter mån
Mån er en restaurert fjellgård som idag kalles Friluftsgården Mån. Det er bare våningshuset som står igjen av den opprinnelige gården. Dette ble restaurert av Jæren Friluftsråd. Idag kan hvem som helst leie hovedhuset. Det har sengeplass til 34 personer. I kjelleren er det åpen varmestue som de som vil kan gå inn og spise mat eller varme seg i. Her er det også en utstilling som forteller fjellgårdens historie og om Frafjordheiene verneområde. Mån var den første gården som ble ryddet i Fidjadalen trolig allerede i middelalderen. Det var drift på gården helt frem til 1915.
  |
|
